Vi har alle sterke og svake sider. En egenskap kan være both a blessing and a curse som det heter. Jeg tenker. Mye. Det er ikke alltid jeg egentlig vet hva jeg mener om en sak, fordi jeg har tenkt på så mange måter å se saken på. Jeg kan ha en diskusjon med meg selv der den andre parten er passiv og jeg kommer med ulike vinklinger på saken helt alene. Dette oppleves som en fordel i 80 % av alle tilfeller. Og de resterende 20 % dreier seg om følelser. Fordi når du tenker alt opp og ned og i mente, gjør du ikke bare det når det kommer til politikk eller andre interesser. Dette er over hele fjøla. Med følelser og alt. Til slutt er det vanskelig å vite hva du egentlig føler. Det er også utfordrende å vite hva de ulike følelsene betyr. Kanskje jeg ikke har kontakt med følelsene mine lenger. Det er ikke så rart uansett.

Denne jenta her får stadig vekk høre – både av nettverket og helsepersonell, at hun må tenke mindre på ting. Bare la tankene flyte. «Malin, begynn med yoga du, eller meditasjon». Jeg hører hva dere sier. Jeg har tenkt på det. Det er jo det som er utfordringen min. Jeg har hundreogsøtti tanker i spinn til enhver tid. Og de glir ikke forbi hos meg. De stopper opp i filteret og tenkes gjennom enda en gang. Kanskje dette kan ses fra enda en side? Bare en måte å finne ut det på. Tenke mer.

Til stadighet prøver jeg å legge fra meg tankene. Jeg tenker på å ikke tenke på noe. Men tankene de bare flyr. De flyr til han fyren. En spennende type som tar opp en stor del av tankekapasiteten. Så bra tenkte jeg først. Få tankene over på noe annet. Hadde jeg glemt hvor mye du kan tenke om et annet menneske? Alle pros and cons. Var det ikke akkurat på grunn av dette at jeg skulle være bare meg en stund? For å lære å kontrollere tankene. Og pusten. Fordi dette her tar over hele systemet mitt.

En sang går på repeat mens jeg skriver denne posten her. Den sier at det som er meant to be kommer til å skje. At jeg bare skal ta tiden til hjelp og ikke tenke så mye. Jeg sitter i senga mi. Her har jeg planer om å bli i dag. Fordi klumpen i magen fra i går er der enda. Og tårene presser seg på. Men tankene lar meg ikke gråte. Fordi Malin er sterk hun. Hun trenger ikke gråte, hun trenger bare noe annet å tenke på. Kjære hjerne, det er helt okei, men da må du slutte å tenke på de andre tingene i tillegg. Du må legge fra deg noen tanker – ikke bare tilføye flere.

Nå lurer jeg på om jeg egentlig skal legge ut dette her på bloggen min. Det er ganske så personlig. Tenk om ingen kjenner seg igjen? Tenk om folk tror jeg er nevrotisk og sprø? Kanskje de har rett? Malin, hva er poenget med å ha en blogg når du ikke blogger? Skulle ikke du være ærlig om ting? Skulle ikke du skrive ting – helt nakent uten filter? På tide å følge dine egne tanker. På tide å lytte til hva huet mitt faktisk prøver å fortelle meg. For noen år tilbake tatoverte jeg «One day at a time» på håndleddet. Jeg kikker ned på tatoveringen, stryker over den og puster tungt ned i magen. Fyller hele lungen med luft. Holder litt igjen før jeg sender luften ut gjennom nesa. Lukker øyene og gjentar pustingen. Nå kommer tårene på ordentlig. Og det føles så deilig.

2 thoughts on “Tenkegropa

  1. Tror de fleste kan kjenne seg igjen. Hvis ikke, får jeg være like sprø. For slike dager håper jeg det er normalt å ha. Synes du er tøff som skriver det, men fikk veldig lyst til å gi deg en klem. 😔

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s