Nyttårsaften er tidenes mest oppskrytte dag i året.
En høytid, helligdag eller merkedag jeg har utfordringer med å akseptere er nyttårsaften. Vi kverker mange kalkuner for å spise dem og ferie at det starter et nytt år neste dag. Kun fordi vi har valgt å følge en spesiell kalender. Noen samler familien, andre samler venner. Glitter, lys, morsomme briller med det nye året på og partyhatter er noe av assessorene du finner denne 31. Desember år etter år. Det er stadige diskusjoner om hvor folk ønsker å feire denne merkedagen, og om du ikke har tenkt å feire at det gamle året legger inn årene, bør du ha en sabla god unnskyldning.

Gledens dag. «New year, new me». Nyttårsforsetter. Instagram fylles opp med Best of nine, dine ni mest likte bilder i året som har gått. Sosiale medier fylles opp med en årskavalkade, hvem hang med hvem når? Snapchat har laget en egen Mystory med et utvalg av Mystories du har lagt ut gjennom året. Vi skriver lange tekster om at året som skal avsluttes har hatt både oppturer og nedturer, men at vi velger å fokusere på gledene og at vi ser frem til det nye året.

«Det nye året kommer uansett om jeg feirer det eller ei» sier jeg tørt. Samtlige Tinder-matcher mandag morgen spør hvordan feiringen var i går. «Så tidlig du er oppe, hadde du en fin feiring?» Jeg feiret høytiden som jeg feirer bursdagen min. Med ett minutts stillhet. Ingen telefoner. Ingen samtaler. Bare meg og tankene. Et stille «takk» for at jeg overlevde året og et ønske om styrke til å møte neste års utfordringer.

Utfordringene vil stå å banke på døren. De vil kikke inn vinduet. De vil gjøre som Julenissen og komme ned gjennom pipa. Du kan ikke unngå dem, det er livet. Livet er ikke plankekjøring. Vi balanserer på slakkline. I storm.

Så står man der da. Samlet med nære og kjære. Mange har stjerneskudd i hendene, de fleste forsøker desperat å få til et fint bilde slik at man kan dokumentere på sosiale medier at man feiret det nye året. For du har vel ikke feiret nyttårsaften uten bilde med enten stjerneskudd eller et champagneglass i hånda? Du har vel ikke feiret nyttårsaften om du ikke har lagt ut en Boomerang av fyrverkeriet eller et helt minutt på Snapchat av nevnte fyrverkeri?

Hva om du ikke har noen kjæreste du kan gi nyttårskysset til? Hva om du ikke har behov for å juble og skrike «Godt nyttår!» samtidig som du klemmer alle du finner i ti meters omkrets? Hva om du ikke har noen forventninger til det kommende året og er likeglad med tanke på året som avsluttes? Er det plass til dem? Er det plass til oss som ikke har behov for å feire det nye året? Er det plass til å ikke bli manisk hver 31. Desember? Eller må vi fortsatt ha en sabla god unnskyldning for hvorfor vi ikke vil feire månedsskiftet Desember-Januar?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s